Krysse det indiske hav fra Cocos til Mauritius
Port Louis Mauritius 24. oktober 2025
8. oktober 2025 gjorde jeg alt klart for å seile fra Cocos Island. Mandag var jeg inne på hovedøyen og fikk utklarerings papirene som må brukes ved sjekk inn i neste havn. Jeg har i lengre tid fulgt med på vær prognosene for kryssingen over til Mauritius. Det indiske hav er kjent for sitt uforutsigbare vær og bølgene som ruller inn fra Sørishavet. Vær prognosene har vært gode og vind opp i 13 m/s på det meste. Høye bølger med god avstand skulle også gå bra.
Jeg seilte ut i 8 tiden og vinden i åpen sjø er fin seilevind og bølgende er runde og fine, blir litt slåing i seil. Om morgenen dagen etter på blir jeg overrasket at fugleskitt. Hele hekken med barbord styreplass var dekket av fugleskitt, samme med deler av jollen. Det tok halvannen time å få det vasket vekk. Får en liten squall utpå dagen, men den takler jeg fint. Senere øker vinden til 16 m/s , og jeg må reve forseilet litt. Jeg slipper ut skjøte for å kunne rulle det inn. Jeg ser ikke at jeg har sluppet ut litt for mye slik at det floker seg når jeg trekker det inn. Nå er gode råd dyre. Vinden har nok å ta i, slik at forstaget md seilet slår noe vanvittig. Jeg føler at mast og alt skal rives løs. Jeg prøver å trekke seilet mer inn slik at jeg kan fikse det når vinden løyer, men det går ikke. Så jeg vender baugen opp mot vinden og går frem for å se om jeg kan løsne for hånd. Baugen beveger seg kraftig opp og ned i den høye sjøen, slik at sjøen vasker over. Vel fremme prøver jeg å løsne på floken, i bevegelsen ti seilet blir jeg dratt opp og ned og føttene forlater dekket flere ganger. Dette går ikke. Tilbake i cockpit, dreier jeg båten slik at vinden kommer inn fra siden, da slår seilet mindre. Frem igjen. Planen er å løsne begge skjøtene, et av gangen og så snurre det runde seilet feil vei. Håpet er å bruke skjøtene til å dreie seilet rundt forstaget slik at floken løser seg opp. Det er fremdeles dårlig arbeidsforhold fremme på dekk og jeg sitter står om hverandre, bruker noen hjelpetau for å holde skjøtefeste så lavt som mulig. Så til slutt for jeg løsnet skjøtene, dradd de rundt seilet og var klar til å bruke vinsjen til og dra seilet rundt. Tilbake til cockpit og prøver. Jippi det gikk. Måtte så frem på baugen og fjerne hjelpetauet, det gikk greit. Tilbake i cockpit fikk jeg justert forseilet til riktig nivå og kunne endelig puste ut. Nå først kjenner jeg at jeg er helt tappet for krefter, fullstendig slitt ut. Men glad for at problemet er løst. Dagen etter våknet jeg med ondt i alt som heter muskler i hele kroppen.
De neste dagene går med veldig variabel vind fra 6-13m/s. Så kommer den stive kulingen med bølger opp i 4,5 meter og den holder på i en uke. Vinden var på det meste oppe i 20 m/s og kartplotteren klarte å logge 17,7 knop en gang jeg har surfet nedover en bølge. For meg et det ny rekord. Liten til stiv kuling hadde jeg resten av veien og bølgene kom aldri under 3 meter før jeg kom i le av Mauritius. Jeg må innrømme at jeg på slutten ble lei av å bli kastet rundt i båten og av og til bruke begge hendene for å holde meg fast.
Men det blir fort glemt når jeg kommer i havn. Innsjekk gikk greit med tok en halv dag.
Turen fra Cocos Island til Port Louis var på 2384 nautiske mil, tok 16 dager og snittfarten var 6,2 knop som er bra.