Fransk Polynesia

23.07.2024

Tahiti fredag 12. juli 2024. Da er mine 90 dager i Fransk Polynesia over. Jeg må forlate landet i dag og sette kursen mot neste opplevelse, Cook Islands. Disse 3 månedene i Fransk Polynesia har gått fort og jeg har besøkt mange havner og sett hvor forskjellig og stort Fransk Polynesia er.

Marquesasøyene

Nuku Hiva

Etter å ha kjørt Stein-Erik til flyplassen gikk turen tilbake til havnen i Tahiohae, Nuku Hiva. Dette er en litt urolig havn med swell og jeg fortsatte videre vestover til en bukt som er godt beskyttet mot det meste av vinder, Daniels Bay. ( et par timers seiling). Her er fine sandstrender og kun noen få andre båter. Utforsket strender og området rundt.

Oa Pou

Etter et par dager dro jeg videre sørover til Ua Pou, en havn på nordvest på øyen, Hakahetau ( en dagstur). Et lite koselig tettsted med hyggelige innbyggere. Etter et par dager gikk turen videre til hovedstedet på øyen, stedet med bakeri. Hakahau. Ferske brød er ikke å forakte. Fikk ankret opp innenfor moloen og fikk noen rolige dager for anker. En morgen våknet jeg opp til at corga/cruisebåten som seiler rundt på øyene med mat og andre varer sammen med turister, hadde ankommet og lagt til kai. Hvordan den hadde klart det uten at jeg hadde merket det er uforståelig, den hadde knapt plass til å passere meg. Havnen her er flott, stor sandstrand og en maritim skole hvor eleven var ute hver dag og padlet i sine kanoer, rundt og rundt i havnen.

Tahuata og Hiva Oa

Etter et par dager gikk turen videre sør-østover til Vaitahu Bay på Tahuata (en tur på 24H. En litt utsatt (dingydock men med flere spisesteder og fint turområde. Etter et par dager seilte jeg opp til Hiva Oa igjen, trengte å få sydd noen steder på UV beskyttelsen på forseilet. Det er trangt om plassen og jeg finner en plass, men må etter mørkets frembrudd flytte meg fordi strøm vind flytter båter i alle retninger og det blir for trangt. Flytter meg utenfor moloen og slipper ankeret på 25 meters dyp, langt fra andre båter trodde jeg. Etter et par timer var plutselig jeg og naboen en meter fra hverandre. Bare til å flytte seg enda lenger ut. Utenfor moloen er det det mye swell, veldig mye. Så neste morgen dro jeg innenfor og ventet til noen dro og fikk meg en trygg ankringsplass.

Seilmakeren kunne ta imot seilet og fikse det, ble enige om å skifte all uv beskyttelsen med ny. Det skulle være ferdig om en uke. Jeg benyttet anledningen til å seile ned til Tahaut i bukten Hanatefau. Litt sør for den jeg har besøkt tidligere. Uken gikk fort. Spiste middag en dag hos Rose, privat restaurant med servering av lokale retter i "garasjen". Gikk også en tur til tettstedet litt lenger nord for å handle litt, en tur frem og tilbake på 5 timer. Gikk på veien en blanding av kjerrevei og noe dekke i de verste bakkene av betong. Turen gikk gjennom skog og over et fjell.

Etter en uke gikk turen tilbake til Hiva Oa. Stor var skuffelsen da seilmakeren ikke hadde begynt på seilet. Mange unnskyldninger selvsagt. Men vi ble enige om at han skulle sy problemene neste dag slik at jeg kunne komme meg videre. Jeg benyttet den neste dagen til å leie en bil og kjøre omkring på øyen, samt å fylle op båten med mat og drikke.

2 dager senere hentet jeg seilet, fikk inspisert det på seilloftet og fikk det montert på båten.

Fatu Hiva

Nå var jeg klar for å seile videre. Neste mål var Fatu Hiva og bukten Hanavane (tok ca. 11 timer). Fikk ankret opp litt ute i bukten. Dagen etter på gikk jeg en tur inn til waterfallet, en tur opp i fjellet på ca 4 kilometer. <På veien opp traff jeg Maria og Brian. De lå også på anker i bukten. Senere på dagen kom Brian over og lurte på om jeg ville være med på guidet tur rundt øyen dagen etter. Flere av båtene skulle være med. Jeg meldte meg på. Turen rundt øyen over fjellene var flott. vi var 9 med på turen og avtale å spise middag hos en av de lokale "restaurantene" sener på kvelden. Maten som ble servert var lokal og bestod av flere retter fra grillet kylling til kokt fisk. Et velsmakende måltid. PÅ samme langbord kom også seilerne fra en stor fransk seiler med mannskap. Den ene franskmannen ombord kom jeg i prat med og det viste seg at han kjent godt til Schibsted og ikke bare det hadde vært engasjert i Schibsteds oppkjøp av Le Coin. Hadde også vært hos Schibsted flere ganger i forbindelse med engasjementet.

Etter noen dager var tiden inne for å forlate Marqueses øyene og sette kursen mot atollene. Øyene i denne gruppen har vært preget av høye fjell og dyp sjø rett utenfor strandlinjen. Buktene åpne og utsatte for vind og sjø. Men tradvinden fra øst gjør at buktene på vest siden er godt beskyttet. Atollene er rake motsetning, laguner omringer av smale, lave øyer med palmer og sandstrender.

Tuamotuøyene

Raroia

Mandag 3. juni seilte jeg videre mot Raroia, en tur på flere døgn. Jeg valgte å seile innom Napuka på veien for å sove litt (seilt i 2 døgn) . Napuka er en liten atoll med lagune som er "lukket" og jeg kommer ikke inn med seilbåt på grunn av revene som dekker alle åpningene inn til lagunen. Utenfor er det fort brådypt. Jeg fant en flekk for ankeret slik at jeg kunne få sove sammenhengene i mange timer. Om kvelden seilte jeg videre til Raroia fredag 7. juni.

Passet inn til lagunen var trangt og strømmen var stri, 6 knop. Jeg hadde full gass og beveget meg så vidt fremover og bak meg gikk bølgene høyt. Men jeg slet meg gjennom og innenfor oppdaget jeg fort at kartet ikke stemte med terrenget. Men heldigvis var det lett å se grunnene. Jeg seilte opp i nordvestre del av lagunen. Her var det fine ankringsforhold og flotte strender. Noen få andre båter var også ankret opp her, blant annet Brian og Maria. Tilbrakt litt tid med dem, utforsket øyene og var på Kokosnøtt jakt. Fikk plukket noen og fjernet beskyttelsen rundt dem slik at jeg satt igjen med nøtten vi kjenner fra butikkene hjemme. Det ble en del snorkling og jakt på å se haier. Det var en del av dem, ikke veldig store men spennende.

Makemo

Etter et par dager seilte jeg videre til Pouheva Makemo ( 90 nm ), passet inn i lagunen gikk fint bare 3-4 knops motstrøm. Var fremme tidlig om morgenen og vel inne i bukten fikk jeg ankret opp. Sov litt og tok meg en tur på land og utforsket tettstedet litt. Om kvelden blåste det opp fra sør og det litt mye swell i bukten. Så jeg bestemte meg for å seile videre neste dag. På vei ut passet ble jeg kalt opp på vhf, siden jeg ikke visste hva det gjaldt snudde jeg. Det viste seg å være en av to båten som lå utenfor passet og hadd forsøkt o komme gjennom, men strømmen var for stri. Nå lurte de på hvordan strømmen var. Jeg seilte ut og så at den var 4,5 knop på det meste. meldte fra og så at begge båtene gikk inn i passet. De kom seg gjennom denne gangen.

Fakarava.

Seilte torsdag 13. juni morgen videre til Rotoava Fakarava. Var fremme neste morgen og traff skifte mellom tidevannet i passet, så turen gjennom gikk veldig fint. Litt strøm og litt sjø men beskjedent i forhold til tidligere. Fremme ved Rotoava kastet jeg anker og fikk fortøyd. Sener på dagen var jeg en tur på land og vandret rundt i tettstedet, lokaliserte butikker og spisesteder. Spiste middag på en av restaurantene. Traff igjen noen svenske båter som jeg hadde truffet i flere havner tidligere, første gang i Shelter Bay Panama. hyggelig.

Ble liggende et par dager før jeg seilte sørover til et flott snorklingsområde. Den ture tok en dag og fikk ankret opp ved Hirifra. Det lå noen få andre båter og på land en liten restaurant hvor det var mulig å bestille lunsj og få seg en øl. Traff en hyggelig tysker som fortalte at han finansierte turen ved å være hjemme i Han over og selge sjokolade fra en bod i julemarkedet. Han hadde noen biler av markedet og boder, minnet om julegaten i Kiel.

Etter et par dager seilte jeg tilbake til Rotoava og fant en fin ankringsplass. Besøkte en resort som lå 10 minutters gange sørover. Heg svømte haien rundt bordet som var ute i sjøen. Spennende.

Rangiro

Mandag 24. juni seilte jeg videre til Rangiro. Turen ut gjennom passet var spennende, strøm utover og kjempestore bølger ute i åpningen. Båten ble kastet litt frem og tilbake, men det gikk greit. Hvite krappe topper høyere enn båten virker skremmende.

Turen til Rangiro var på 140 nm og tirsdag omkring kl 13 var det lavvann og passet inn i lagunen skulle være rolig, men mye sjø og virvler. Måtte jobbe litt, men gikk greit. Vel inne ankret jeg opp utenfor Tiputa. Onsdag var jeg i land og spasert bort til en luksusresort med flotte hytter, strand og en bar. Det smakte godt en øl i varmen. Spiste på snacken ved dingydokken på vei tilbake.

Torsdag leide jeg sykkel og syklet opp til passet i nord for å sjekke hvordan dette er. Det viser seg at dette er bedre å bruke til å komme seg ut av lagunen. Mindre stående bølger i overgangene mellom pass og sjø/lagune.

Fredagen blåser det opp til kuling fra sørøst. Høye bølger og en båt som beveget seg MYE. ente med at jeg tok et par dager på en av resortene. Deilig med fast grunn under føttene.

Mandag var jeg tilbake i båten, vinden dreiet litt slik at det var litt roligere, beboelig igjen.

Tirsdag hadde jeg kjøpt en guidet tur til den blå lagune, fremdeles liten kuling så en våt tur sammen med en 10 andre deltakere. Vel fremme var det snorkling med haier og lunsj på øyen ved lagunen. Inne i lagunen vrimlet det av haier, ikke store men store nok. Så også annen fisk blant annet skater.

Onsdag 3.juli satte jeg kursen for Tahiti, en tur på 200 nm.

Papeete Tahiti.

Fredag ettermiddag ankommer vi Papeete, fant en ledig bøye og fortøyde. Men lørdag morgen fikk jeg besøk og beskjed om at denne bøyen hadde ødelagt feste til ilesteinen. Det var ingen ledige plasser i marinaen og heller ikke ledige bøyer. Så dro litt nordover til en ankringsplass og fant en ledig spot, der en båt akkurat forlot. Vel oppankret gikk turen på land for å utforske nærområdet. Dingydokken ligger inne i marinaen og det er ca 7 kilometer inn til selve Papeete. Søndagen gikk turen til Carrefort - deilig med en skikkelig butikk med fullt utvalg av varer. Lenge siden sist.

Mandagen startet var jeg innom flyplassen for å sjekke med immigrasjonskontoret. Tirsdag sendte jeg mail til 3 kontorer om tillatelse til å reise videre, Fikk tilbakemelding at dette skjemaet må fylles ut og legges ved. Torsdag måtte jeg innom custom som lå i Papeete ute i ingenmannsland. Der ble det elektroniske skjemaet sjekket. Fredag, avreisedag, måtte jeg på flyplassen, få stempel i passet og utklarerings papirer til neste havn. Når dette var gjort måtte jeg forlate Fransk Polynesia innen midnatt.

Onsdagen leiet jeg en bil og kjørte rundt øyen. Var bland annet og så på stedet OL-surfing skulle avholdes. Der var det mye aktivitet. En fin tur rundt øyen, flere fine steder å se.

Store Norske Leksikon

"Fransk Polynesia er et fransk oversjøisk land sør for ekvator i det sentrale Stillehavet, omtrent midtveis mellom Australia og Sør-Amerika. Landdelen av territoriet består av 118 øyer fordelt på fem øygrupper mellom 7° og 27° sørlig bredde og 134° og 155° vestlig lengde. Fransk Polynesia har selvstyre på de fleste områder, men FN regner Fransk Polynesia som et ikke-selvstyrt område. Hovedstad er Papeete.

Navnet Polynesia er en konstruksjon fra 1700-tallet som består av de to greske ordene 'poly' (mange) og 'nesos' (øy).

Offisiell nasjonalsang er 'La Marseillaise'; lokal nasjonalsang er 'Ia Ora 'O Tahiti Nui' ('Lenge leve Tahiti Nui').

Fransk Polynesia består av vulkanske øyer og atoller. Høyeste punkt er Mont Orohena, 2241 meter over havet, på den største øya Tahiti.

Fransk Polynesia inndeles i fem øygrupper: Selskapsøyene, Tubuaiøyene, Marquesasøyene, Tuamotuøyene og Gambierøyene.

Selskapsøyene, som utgjør to femdeler av Fransk Polynesias landareal, er inndelt i de to øygruppene Windwardøyene, Îles du Vent, med blant annet Tahiti og naboøya Moorea, og Leewardøyene, Îles sous le Vent, med blant annet Bora-Bora og atoller.

Tubuaiøyene, som også kalles Australøyene, har fem hovedøyer, blant annet Tubuai, med lave fjell av vulkansk opprinnelse.

Marquesasøyene nordøst for Tahiti har øyer i en nordlig og en sørlig gruppe. Noen øyer er av vulkansk opprinnelse og har bratte kyster.

Tuamotuøyene ligger øst for Selskapsøyene og er atoller med Rangiroa og Fakarava som de to største.

Gambierøyene sørøst for Tahiti er høye og vulkanske. Mangareva er hovedøy.

De vulkanske øyene har spisse fjell og dype og trange daler med vassdrag, jordsmonnet er fruktbart. Kystripene er smale med korallrev utenfor. Atollene har beskjedent og saltholdig jordsmonn.

Klimaet er tropisk. Gjennomsnittlig årstemperatur er 27 °C. Den varierer fra 21 °C i den kjølige og tørre årstiden (mai-oktober) til 30 °C i den varme og våte årstiden (november–april). Det regner mest på østkystene. Tropiske sykloner inntreffer.

På de vulkanske øyene er det tett vegetasjon langs kysten og i dalene innover, og her og på kystslettene finnes blant annet kokospalmer, brødfrukttre og mangotre. Skog utgjør 43,7 prosent av landarealet (2011). På Marquesasøyene er det vernet regnskog. De høyeste øyene har tåkeskog med trebregner, og på Tahiti er det tropisk subalpin skog. Av 893 arter av karplanter finnes 58 prosent bare i Fransk Polynesia. Det dyrkes blant annet banan, yams, sitrusfrukter, taro, sukkerrør, ananas, kaffe og en vaniljeorkidé. Mange plantearter er innført.

Det er ingen opprinnelige pattedyr. Geit, sau, gris, katt, hest, kveg og rotter er innført. 27 arter av sjøfugler hekker på øyene. Det er en rik fauna i havet med blant annet mer enn 20 hvalarter, flere arter av havskilpadder, mer enn 1000 fiskearter og 176 korallarter. Havet omkring øyene ble reservat for marine pattedyr i 2002 og i 2012 ble verdens største haireservat opprettet.

Atomprøvesprengninger på Mururoa og Fangataufa i 1966–1996 førte til miljøproblemer og store protester. Natur på Selskapsøyene trues av utbygging og korallrev av forurensning og sedimentering.

Folk og samfunn

Blant plantene som dyrkes i Fransk Polynesia er vanljeorkidé. Vanilje er tropiske klatreplanter i orkidéfamilien med opprinnelige voksesteder fra Mexico til nordlige Sør-Amerika. Tre arter av vanilje dyrkes nå mange steder i tropiske strøk på grunn av frukten som er opphavet til krydderet av samme navn. De lange, smale kapslene varmebehandles og prepareres på ulike måter før de kommer i handelen som det sterkt søtlige, duftende krydderet vanilje, enten i sin opprinnelige form som vaniljestenger eller i pulverform.

67 av de 118 øyene i Fransk Polynesia er bebodde. Polynesiere utgjør 78 prosent, kinesere 12 prosent og franskmenn 10 prosent av befolkningen. Omkring 70 prosent av befolkningen lever på Tahiti. 55,7 prosent av befolkningen bor i urbane strøk (2017). Hovedstad og eneste store by er Papeete.

Offisielt språk er fransk, som tales av 70 prosent av innbyggerne. Ulike polynesiske språk tales av 28,2 prosent av innbyggerne (2017).

Forventet gjennomsnittlig levealder ved fødsel er 80,4 år for kvinner og 75,6 år for menn (2020).

54 prosent av befolkningen er protestanter og 30 prosent er romersk-katolikker. Seks prosent er uten religion."