Fra Mauritius til Sør Afrika

Mandag 17. november 2025

Mandag 30. oktober stod jeg tidlig opp for å seile over til kaien for utsjekk. Hadde fått beskjed om at det var best å møte der så tidlig som mulig. Kontoret åpnet kl 6:00. Halv syv er jeg fortøyd på kaien og går inn til havnekontoret for å starte utsjekking. Det går greit, men det tar tid å vente på resten av etatene. Immigrasjonen dukket ikke opp før kl 9:30. KL 10 setter jeg kursen mot Sør Afrika.

Litt rotete vind til jeg var sør for øyen: Sør for øyen kom østavinden og ga litt mer stabile forhold. Vinden var beskjeden, 4-8 m/s og bølgene mellom 1 og 2 meter. De neste dagene er det lite vind og mye motorkjøring. Natt til fredag 7 november var en helvetes natt. Føltes som squall på squall hele natte. Opp og ned for å justere på seilene. Nesten ingen søvn. Seilene slo mye i været og bølgene. Gir ingen god følelse når det skjer. Dagen litt bedre enn natten, men mye det samme. Veldig frustrerende. Lørdagen snur vinden og kommer rett imot og har økt i styrke, nå 8-12 m/s. Er nå på vei inn i strømmen som vil gi litt ekstra fart. Søndagen går det radig unna og ny døgnrekord på 189 nautiske mil settes. Men kveldens værprognose har endret seg radikalt. Nå kommer en sterk kuling fra sør med 5 m høye bølger på slutten av uken, velger da å gå litt lenger nord hvor vinden er noen knop svakere og bølgene 1 meter lavere. Mandag til onsdag er det grei seiling med noe motorkjøring. Og så om natten til onsdag ryker autopiloten. Ingen krise, ny clutch installeres og drivenheten monteres på nytt. Men noe er galt, styringen står kubb i ro, kan ikke beveges noen veier.

Jeg starter med feilsøking, etter en stund lokaliserer jeg problemet til rattaksling på barbord pidestall. Jeg starter demontering av pidestallen. Mye arbeid, hele lokket er limt fast til toppen med silikon. Tiden går, men jeg får demontert og kommer til akslingen på rattet. En bolt har skrudd seg litt ut og blokkerer akslingen. Får bolten på plass og monterer alt på plass igjen. Dagslyset har nå vært der i mange timer.

Utover torsdagen dreier vinden og øker til 13-15 m/s. for å holde noen grei kurs må jeg seile maks opp mot vinden. Bølgende er nå over 3 meter. Å seile i disse forholdene er langt fra komfortabelt, men kun 3 dager igjen så for stå i det. Utover kvelden kom vind og sjø, vinden var oppe i 20 m/s (nesten storm) og bølgene 4 meter. Været holdt seg gjennom natten til fredag og i løpet av natten klarte vinden å dra forseilet het ut. Det ble kaos og det tok sin tid og jeg måtte ha hjelp av motor for å klare å dra det inn igjen. Det er vanvittige krefter i slik vind. Alt dirret og ristet. Ut på dagen løyer vinden til liten kuling og bølgene roer seg litt.

Jeg hadde tenkt å gå til Richards Bay i Sør Afrika, men får beskjed om at marina er full og ikke mulig å finn plass. Begynner å planlegge å dra direkte til Durban, men værmeldingen er ikke god. Det kommer to fronter med vind opp i liten stek kuling + og med høy sjø. Etter samtaler med Oda og Vince (kontaktpersonen min i Sør Afrika) bestemmer jeg meg for å søke nødhavn i Richards Bay. Jeg setter full fart med motor og seil i håp om å nå havnen før fronten kommer. Jeg planlegger å være fremme 1-2 natt til lørdag. Et par timer før havnen begynner været å melde sin ankomst, vindkast på 20 m/s og bølger over 4 meter. Når jeg når innløpet til havnen må jeg vente en stund før jeg for klarering til å gå inn. Et skip skal ut først. Det går over en halvtime og jeg er gjennomvåt og kald. Bølgespruten står inn i cockpit og vinden holder seg stabilt på 18 m/s. Når jeg får klarering går jeg sidelengs inn i havnen på grunn av den sterke vinden og strømmen. Vel inne er det rolig og etter avtale går jeg til Q-kaien hvor jeg kan ligg uten å gå ut av båten i 24 timer.

Rundt kl 3 er jeg fortøy og går rett til sengs uten å lukke båten. Sover som en stein og våkner kl 9 om morgenen. Står opp og reagerer på rotete kjøkkenområde. Samtidig hører jeg en stemme som sier God morgen. Det er representanten fra Osasa, Elmarie, som dukker opp. Hun forteller at jeg har hatt besøk av apekattene og at de hat forsynt seg med det som er tilgjengelig. Poteter og løk under solcellepanelet, fra kjøkkenet -pasta, knekkebrød, sjokolade, kakaopulver og annet som lå der. Tok en dag før jeg oppdaget at de hadde tatt hele boksen som knekkebrødene lå i. Men det kjekke, Elmarie fisket meny fra restauranten 30 meter bortenfor og de serverte flott frokost ombord i båten. Om kvelden mens jeg satt nede og så en film, snudde jeg på hodet, og der satt en apekatt på kjøkkenbenken. Jeg og apen skvatt lie mye, og etter en husj forsvant den ut av båten.

Om ettermiddagen lurer jeg meg på land og bestiller middag levert i båten. På vei ned i båten, 1 meter under kaien, klarer jeg å falle i sjøen mellom båten og kaien. Kaien er full av rur og jeg klarer å skrape meg opp alle veier. Heldigvis så er det en innstøpt trapp opp fra sjøen, det er 50 cm jeg må trekke meg opp, alt dekket av skarpe rur. Jeg kommer meg opp samtidig som flere har sett at jeg falt og kommer løpende til. Jeg er såpass full i adrenalin at jeg ikke merker noe før jeg er båten og ser blodsporene. Jeg har fått noen kutt på fingrene som blør bra i tillegg til skrape sår på knær og armer. Blodet stopper fort, og etter ha vasket og stelt litt kommer middagen. En deilig biff. Herlig. Vasker sårene enda en gang, vil ikke ha noen betennelser.

Søndag i rundt kl 13 setter jeg kursen for Durban. Vel ute av havne blåser det fremdeles godt, 17 m/s og retningen er ikke den gunstigste. Bølgene var over 3 meter. Jeg klarer å karre meg sørover og bruker tilder også motor. Sen natt til mandag begynner vinden å leke med meg. Skifter retning hele tiden og jeg fyker opp og med, justerer seil, flytter dem fra side til side. Etter et par timer gir jeg opp og starter motoren og trekker inn seilene, lar bare en liten flik stå ute. Ved utgangen av havnen fikk jeg fort klarering for å gå inn og Vince stod og vinket meg inn i rett bås. Må innrømme at det var deilig å komme i havn.

Turen fra Mauritius var på 1700 nautiske mil og hadde alt du kan forvente deg av vær og vind.