Darwin til Cocos Islands

Cocos Island 7. 10.2025.

2 dager før jeg seilte fra Darwin hadde jeg handlet og bar varene ned i båten. Med noe i begge hendene klarte jeg å miste balansen i trappen ned i båten. Jeg falt med siden mot skapkanten. Jeg hørte en liten hyggelig lyd og ble liggende på dørken med intense smerter. Etter noen ord som ikke egner seg på trykk, var jeg sikker på at neste etappe ikke blir nå. Jeg hentet meg inn og tenkte at jeg tar avgjørelsen i morgen. Etter en natt med lite søvn føltes ribbeina onde, men ikke verre enn at jeg skulle klare seilingen på en grei måte. I dag, 3 uker etterpå gjør det fremdeles ondt, men turen har egentlig gått greit selv om det har vært vanskelig å finne en god sovestilling. Å ligge nede i rommet bak for å fikse autopilot trenger jeg ikke beskrive.

Mandag 15. september etter gjennomgang med Customs på piren i Cullen Bay, satte jeg kursen mot Cocos Island, ca 2000 nautiske mil unna. Rett utenfor havnen satte jeg seil og i noen timer var det fin seiling i 5-6 knop og med flatt hav. Så forsvant vinden og det ble motorkjøring. Om kvelden kom vinden tilbake, men midt imot. Strøm midt imot var det også, så det ble liten fremdrift mot målet. Så lite at Border Control kalte meg opp for å høre at alt var ok. Sent på kvelden dreiet vinden og jeg kunne igjen sette kursen mot mål. Seiler gjennom natten, men må starte motor om morgenen da vinden forsvinner helt.

På formiddagen ryker autopiloten. Installerer en jeg har jobbet med og som i test har fungert. Men den ryker sikring på kortslutning i clutchen. Prøver å fikse men går ikke. Håndstyrer resten av dagen. Natt til onsdag stopper jeg opp og driver i noen timer mens jeg sover. Ingen vind og ingen sjø, så ddet går fint.

Det blir manuell styring hele onsdagen. Innimellom jobber jeg med deler for å se om jeg få en autopilot til å virke. Men ingen suksess så langt. Natt til torsdag stoppet jeg også opp og drev noen timer for å sove. Fremdeles ingen vind så motorkjøring med håndstyring resten av dagen. Samme gjentar seg om fredagen. Bruker tiden til å tenke på mulige løsninger for å få en gammel til å virke. La en plan og stoppet båten fredag kveld og gikk og la meg for en hel natt med søvn.

Etter en god frokost, begynte jeg jobben med å sy sammen en autopilot. Tok ut lageret fra en pilot, deler av clutchen fra en annen. Toppen fra en tredje. Mye arbeid med å presse ut og inn på plass lageret uten skikkelig verktøy. Men med tiden til hjelp så gikk det. Etter 10 timer hadde jeg en Autopilot bygget av deler. Spent på resultatet monterte jeg den. Og heldigvis den virket. Humøret gikk nok opp mange hakk da.

De neste dagene ble det mye motorkjøring. Med en gang det kom et vindkast prøvde jeg å seile, men det varte ikke lenge av gangen. Sen ettermiddag tirsdag 23. september kom vinden. 7-9 m/s ga god fart og milene begynte å gå unna. Fin seiling frem til søndag, da fikk jeg en squall som laget litt kaos en stund. Men tok oss inn igjen og etter en stund var vi på rett kurs igjen.

Dagene mandag til fredag 3. oktober har jeg stor sett kuling hele veien og sjøen har bygget seg opp til 3 meters bølger. Litt medstrøm også, så milene ruller unna og et døgn seiler jeg 174 nautiske mil. De andre holder jeg rundt 160 nautiske mil.

Natt til fredag stopper jeg opp, vil gå inn i lagunen i daglys. Farvannet inn er grunt og er avhengig av å se. Inne i lagunen er hele World Arc ankret opp, 28 båter. Så det er trangt, men finner en plass. Etter noen timer mens jeg er nede og gjør klart, hører jeg litt lyder. En kraftig squall har kommet og båten foran meg dregger. Vi klarer å holde den klar av skroget, men de har spribommen ute og den treffer vantet hos meg. Jeg klarer heldigvis å presse så mye at vantet overlever belastningen. Men må innrømme at et øyeblikk trodde at masten skulle rives ned.

Cocos Island er en atoll og består av flere øyer. Direction Island er et naturreservat og alle gjestebåter må ankre opp i bukten her. Sør for Direction Island ligger Home Island. Den har flest innbyggere, men bare en liten dagligvarebutikk. Diesel er ikke mulig å få tak i , men litt bensin går bra. Bensinpumpen er tilgjengelig en time for dagen i 4 ukedager (7-8 om morgenen). Vest for Home Island ligger West Island, som er hovedøyen. Her er en liten flyplass og de offisielle hovedkontorene. Det går en ferge mellom Home Island og West Island 5 ganger for dagen.

Ved innsjekking til landet kommer politiet/custom ut til deg i båten. Når du skal sjekke ut så må jeg ta jollen til Home Island og fergen til West Island. Der får jeg papiret jeg trenger til neste havn.

Øyene er flotte med fantastiske strender, mye dyreliv i sjøen, så haier og havskilpadder. Jeg har vært litt uheldig med været her, regn og kuling flere dager. Men de lokale er fornøyd, de trengte regnet etter en varm og tørr periode.

I morgen, onsdag 8. oktober setter jeg kursen for Mauritius 2400 nautiske mil unna. En tur på rundt 20 dager.